Vår historie

Skjerf og sjal

Janne Rosenberg Olsen og ullogsilke.no produserer og selger skjerf og sjal i ull og ull og silke i egenvalgt design med fantastisk flott kvalitet. Det er ikke masseprodusert, og skjerfene finner du heller ikke i butikker. Dette er unike produkter av svært god kvalitet. I skjerfene vil en verken finne polyester eller akryl, kun naturlige materialer. Ull er hovedmaterialet, og blandes det med andre materialer er det silke eller kashmir. Skjerfene blir produsert i India under gode arbeidsforhold, og det er selvsagt ingen under 18 år som arbeider der.

Håndtrykk og plantefarging

I India er plantefarging og blokktrykk eldgamle tradisjoner som går tusenvis av år tilbake i tid. Denne måten å farge og dekorere stoff på var den vanlige framgangsmåten til vi fikk maskiner til å gjøre jobben for oss. I dag foregår størstedelen av verdens tekstilfarging med kjemiske farger. Det er en billigere og lettere prosess, og fargen blir også jevnere og mer motstandsdyktig mot lys. Nå vet vi at disse kjemikalene ikke er særlig bra for miljøet, og heller ikke for de som gjør jobben. Heldigvis er dette gamle håndverket fortsatt en levende tradisjon i noen deler av India.

Da jeg kom til Rajasthan i India og «oppdaget» denne teknikken ble jeg veldig begeistret og ville lære. Jeg bodde med en stofftrykkerfamilie og lærte teknikken, slik at jeg fikk en forståelse hvordan man bygger opp et mønster. Jeg liker veldig godt de typiske indiske mønstrene med paisley og små blomster, men etter hvert fikk jeg lyst til å lage egne mønstre. Derfor vil en finne bla sauer, helleristninger, runer og spiraler blant mine mønstre. Blokkmakerne i Rajasthan lager alle slags mønstre med veldig enkle hjelpemidler.

Det er i hovedsak to teknikker man bruker til tøyfarging i India, trykk og batikk. Enkelt sagt, med trykk trykker du med den fargen og det mønsteret du vil ha på stoffet, mens med batikk reserverer du, dvs at du legger på noe som gjør at når du farger stoffet beholder du den delen du reserverer, den origiale fargen. Jeg er veldig glad i kombinasjonen trykk og batikk.

Den mest vanlige formen for batikk er nok voksbatikk der en bruker voks for å reservere, eller å beholde den fargen man har. I den teknikken jeg benytter, bruker jeg en blanding av leire, kalk og mel istedenfor voks. Denne massen blir påført enten med en trykkblokk, eller smurt utover med hånd, deretter strør en sagmugg over. Stoffet blir så lagt ut til tørke, og i Rajasthan er tørketiden ikke så lang. Når stoffet er tørt blir det farga i store fargekar, satt inn med alun, et fikseringsmiddel som gjør at fargen skal sitte, og så lagt til tørk igjen. Alun er et salt man finner i naturen, og blir også brukt til plantefarging her i landet. 

Stofftrykk med treblokker blir gjort på forskjellige måter også i India, men den teknikken jeg bruker kalles bhagrotrykk. Der farges først stoffet med en nøtt som kalles harda og så tørkes stoffet. Dette gjøres for at stoffet skal ta til seg farge senere under trykking eller innfarging. Trykkblokkene settes i fargebakkene før de settes ned på stoffet og slås hardt på. Blokken dyppes mellom hvert slag. Mange blokker har flere deler som hører sammen, dvs at hovedblokken trykkes på først, også følger de andre på en etter en med tørketid mellom. 2-4 blokker er mest vanlig sammen. Skal stoffet farges gjøres det så, etter trykkingen. Det er også mulig, noe jeg ofte gjør, å ha hovedblokken til trykk, mens påfølgingsblokken er tykkere enn om den var til trykk, og brukes til å legge på batikkmasse.

Når man driver med plantefarging blir hvert og et ferdig produkt unike. Selv om man prøver å lage dem like vil det alltid være små individuelle variasjoner. Dessuten kan man ikke få en farge som er like jevn som ved kjemisk farge, det kan være små sjatteringer i fargene. Dette er med på å gjøre produktene unike og egenarta.